I februar utlyste Forskningsrådet midler til forskerprosjekt for unge talenter. Den øverste støttegrensen var på åtte millioner, og det var akkurat det Liv Sunnercrantz sitt prosjekt ble tildelt.
Om Liv Sunnercratz
- Førsteamanuensis i statsvitenskap og studieprogramleder for Energi, miljø og samfunn ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiS
- Master i kjønnstudier - Lund Universitet, Sverige
- Ph.d. i sosiologi - Lund Universitet
Projektet med den engelske tittelen "Polarisation, Affect, Identity: Nordic Populism and the Media Landscape", skal over tre år forske på populisme i media, undersøke identitetsbygging, identifikasjonsmåter og prosesser i media.
- Vi skal forske på den identifiseringen populisme bygger på, som handler mye om «vi mot dem», altså vi mot eliten. For å forstå det skal vi se på konstruksjoner i tillegg til hvordan disse bygges opp med hjelp av det vi kaller affekt, forteller Sunnercrantz.
Sunnercrantz forklarer at affekt kan forstås både som emosjoner, men også noe som kalles affektive investeringer. Gjennom å appellere til emosjoner som skaper en følelse av enhet og tilhørighet, kan populistiske ledere, partier og bevegelser forme motsetninger mellom ‘vi’ og 'de andre'.
- Det kan bety hvordan du vil lade et begrep med emosjonelle konnotasjoner, for å for eksempel få noen til å hate noe. Vi skal se på hvordan dette brukes i media, hvordan de konnotasjonene spres. Da er det også interessant å se hvordan det flytter seg fra marginen via diskursen til å bli mainstream.
Fokus på retorikk i media
Forkningsprosjektet tar i bruk en retorisk performtive analysis, og går ut fra at politikk er noe man gjør. Retorikk handler om å overbevise noen om noe. Sunnercrantz forteller at det derfor er viktig å fokusere på retorisk praksis.
- Populisme er en måte å gjøre politikk på, og retorikk er en veldig viktig del av det. Når man overbeviser noen om noe, vil man på mange måter konstituerer virkelighetsbildet eller beskrivelsen av det.
Mye av forskningen på populisme handler om affekt og personer. Da handler det ikke bare om menneskers individuelle følelser, men hvordan man bruker personlig engasjement.
- Det er lite forsket på populisme i Norge fra dette i perspektivet. Det er større fokus på for eksempel populistiske partier, men ikke hvordan populisme er noe som skjer i en mainstream diskurs eller mainstream media. Man forsker mest på ytterkantene når det kommer til populisme, men det foregår hele tiden. Også i mainstream media. Der er det et forskningsbehov, sier Sunnercrantz.
Man forsker mest på ytterkantene når det kommer til populisme, men det foregår hele tiden. Også i mainstream media. Der er det et forskningsbehov.
Prosjektet skal ta utgangspunkt i de siste fem årene. En del av forskningsprosessen er å starte et sted, og grave dypere derfra. Sunnercrantz forteller at de først må finne ut hva de relevante mediekanalene i de forskjellige landene er.
Involverer journaliststudenter i Norge og Sverige
En del av prosjektet skal involverer journalistikkutdanningen både på Universitet i Stavanger og Stockholms universitet. Målet er at studentene kan bidra til forskningen, i tillegg til at studentene skal forstå journalistenes rolle når det kommer til populisme i media.
- Grunnen til at vi inkluderer journaliststudentene er for at de skal kunne hjelpe oss, men også for at vi kan bidra til at de skal forstå hvordan populisme fungerer i media, ikke bare ut fra et partipolitisk perspektiv, men ut fra andre typer aktører. Vi har et mål om at forskningen skal bidra til at studentene skal forså journalistenes rolle i dette.