Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunnskapsoversikt som ser på utviklinger og trender innen skandinavisk barnehageforskning fra 2006 til 2021.
Oversikten er basert på en gjennomgang av de årlige kunnskapsoversiktene som er tilgjengelige på databasen Nordic Base of Early Childhood Education and Care (NB-ECEC).
Studien, som nylig ble publisert i Education Sciences, har tittelen «A Review of Trends in Scandinavian Early Childhood Education and Care Research from 2006 to 2021».
Forfatterne av denne studien er fire sentrale skikkelser i NB-ECEC-prosjektet, alle fra UiS: Førsteamanuensis May Irene Furenes Klippen fra KSU (tidligere prosjektleder), professor Thomas Moser fra Filiorum og Læringsmiljøsenteret, professor Elin Reikerås fra IBU og leder av Filiorum og førsteamanuensis Astrid Guldbrandsen fra KSU (nåværende prosjektleder).
Flere publikasjoner totalt sett
Artikkelen viser flere interessante tendenser fra 16 år med skandinavisk barnehageforskning innen NB-ECEC.
Den avslører blant annet en markant økning i antall publikasjoner innen barnehageforskning fra 2006 til 2021.
– Antallet studier innen barnehageforskning i Skandinavia har økt betydelig fra 2006 til 2021, sier May Irene Furenes Klippen, som er førsteforfatter på artikkelen.
.
NB-ECEC-databasen ble etablert i 2006 som et samarbeid mellom Norge, Sverige og Danmark. Formålet med databasen er å samle og kvalitetssikre den skandinaviske barnehageforskningen. På denne måten kan empirisk basert forskning bli mer tilgjengelig for studenter, pedagoger, faglærere og andre forskere.
Økt bevissthet om både styrkene og svakhetene innenfor barnehageforskningen kan stimulere til økt forskningsinnsats. Som så kan bidra til å heve kvaliteten på barnehagetilbudet, til det beste for barna.
Økende internasjonalisering
Samtidig som antallet studier øker, har det vært en tydelig tendens mot publisering på engelsk. Trolig er dette et resultat av økende internasjonalt samarbeid og ønske om større tilgjengelighet.
– Økningen i studier publisert på engelsk startet i 2015, og kan gjenspeile et tiltagende internasjonalt samarbeid innen barnehageforskningen, påpeker Thomas Moser, andreforfatter på artikkelen.
Han legger til at dominansen av publikasjoner i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter også kan vitne om høyere kvalitet på artiklene.
Mest om pedagogikk, mindre om økonomi
Temaer som pedagogiske praksiser og undervisning og læring har vært de mest populære temaene i den skandinaviske barnehageforskningen.
Disse områdene har fått betydelig oppmerksomhet, mens andre områder som økonomi og pedagogisk ledelse har vært mindre prioritert.
– Vi har derfor et behov for mer forskning på disse temaene for å få mer kunnskap om dem, poengterer Moser, som har vært en del av NB-ECEC-prosjektet helt siden starten i 2006.
Kvalitativt dominerer
Kunnskapsoversikten viser ellers at den skandinaviske barnehageforskningen har vært dominert av forskning basert på bruk av kvalitative metoder og kun i mindre grad har benyttet seg av kvantitative metoder.
– For å få et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag om barnehagefeltet, trenger vi forskere som stiller forskingsspørsmål som kan danne et bredere bilde av barnehagesektoren, sier May Irene Furenes Klippen.
Viktig for både forskere og beslutningstakere
Studien har ikke bare identifisert trender, men også pekt på områder hvor det mangler tilstrekkelig forskning. Dette gir en rettesnor for fremtidig forskning og er av verdi for forskere så vel som beslutningstakere innen barnehagesektoren.
Videre bidrar studien til å øke bevisstheten om NB-ECEC-databasen og dens rolle i å fremme forskning og praksis innen barnehagefeltet. Thomas Moser viser til at arbeidet med NB-ECEC derfor er avgjørende for å støtte denne utviklingen og bidra til framtidig suksess.
Identifiserer forskningsbehov
En viktig implikasjon av denne studien er å identifisere behovet for økt forskningsinnsats når det gjelder effekten av ulike praksisformer og intervensjoner i barnehagesektoren. Å forstå bedre hvilken virkning det å være i barnehagen har for barn kan bidra til å utforme mer effektive pedagogiske programmer og dermed forbedre kvaliteten på barnehagens tilbud, påpeker forskerne.
– Økt bevissthet om både styrkene og svakhetene innenfor skandinavisk barnehageforskning kan stimulere til økt forskningsinnsats. Dette vil i sin tur bidra til å heve kvaliteten på barnehagetilbudet, noe som er til det beste for barna, konkluderer May Irene Furenes Klippen.
Tekst: Leif Tore Sædberg, KSU
UiS-ansatte omtalt i denne artikkelen:
Kunnskapssenter for utdanning
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Avdeling Porsgrunn
Institutt for barnehagelærerutdanning
Kunnskapssenter for utdanning