Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker de om lesestunden?
Lesing gir stor gevinst for barn senere i livet. Flere studier konkluderer med viktigheten av lesing for både språkutvikling og hvor godt barn klarer seg gjennom skoleløpet.
Det er slått fast i flere sammenhenger hvor viktig dette er for barna, men hva tenker foreldrene?
Nå har forskere ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger i samarbeid med kolleger fra Lesesenteret gjort en studie blant foreldre.
Foreldre og foresatte er ofte spurt om de leser med barnet, hva slags bøker de leser eller om de tar seg en tur til biblioteket av og til.
Men det er en side ved dette som er litt glemt: lesing som en opplevelse for hele kroppen.
Lesing er en opplevelse for flere sanser
Gjennom denne studien har forskerne tatt for seg det de kaller de sensoriske og de romlige aspektene ved lesing.
– Med de sensoriske aspektene mener vi lyder i omgivelsene som musikk eller støy fra trafikk, hvordan du holder boken, hvilke lukter det er i omgivelsene og det visuelle som bilder og farger, sier professor Natalia Kucirkova ved Læringsmiljøsenteret.
De romlige aspektene går på det fysiske: hvor du sitter. Er det i en sofa eller på gulvet? Er det puter? Rett og slett om rommet gjør det behagelig å lese.
– Dette har aldri vært undersøkt i en nasjonal undersøkelse før, forteller hun.
Fysisk kontakt med barnet
– Ofte er vi opptatt av det faglige når vi snakker om lesing og barns utvikling. Det som går på språkutvikling og ordforråd, forteller professoren.
Hun sier at foreldre på sin side er mye mer opptatt av kontakten de får med barna sine og den kvalitetstiden lesing gir rom for. En av foreldrene i studien uttrykte seg slik:
«Jeg tror at når man liksom sitter sammen og retter oppmerksomheten mot boka sammen, så er det veldig sterkt (…). Mer enn når vi sitter og ser for eksempel på TV. Det føles nærmere og mer intimt og mer som å aktivere på en måte, tenker jeg»
– Det å få sitte sammen og øyeblikket som skapes sammen med barnet, er veldig viktig, sier hun.
En koselig krok spiller faktisk en stor rolle
– Det å ha en komfortabel sitteplass, en god sofakrok med puter å sitte i, spiller faktisk en viktig rolle i barns leserutiner hjemme, slår forskeren fast.
Hun forteller at en annen viktig faktor som spiller inn, er lyder i rommet eller utenfra.
– Dersom lesestunden finner sted en plass hvor det er forstyrrende lyder, blir dette oppfattet som en negativ påvirkning på lesingen, sier hun.
Forskerne mener disse funnene forklarer hvorfor det er lettere å ha en bedre leserutine i noen hjem enn i andre. Funnene understreker også betydningen av bokens kvalitet og miljøet rundt lesestunden for barnas opplevelse.
– I bøker hvor barn kan kjenne på teksturer, opplevde foreldre at barna ble mer engasjerte. Dette igjen ble en motiverende faktor for barnebokinteressen, forteller forskeren videre.
På bakgrunn av funnene mener forskerne å se at foreldre har en hierarkisk oppfatning av sansenes rolle i barns lesing, hvor det visuelle og sanseinntrykk ved berøring ble sett på som svært viktig.
Forskjeller mellom mødre og fedre
Bak funnene ligger det to studier som ble gjort etter hverandre:
Først ble foreldre med barn mellom ett og fire år som har vært med i Bokstart-prosjektet intervjuet. I neste studie har rundt 1.000 foreldre med barn mellom tre og seks år svart på en nasjonal spørreundersøkelse.
– I begge studiene ble foreldrene stilt spørsmål om hva som ligger bak en god lesestund og hvilke rutiner de har for lesing hjemme, sier Kucirkova.
I spørreundersøkelsen ble det funnet at mødre og foreldre med høyere utdanning oftere rapporterte å lese for barna sine enn foreldre med lavere utdanning.
Fedre rapporterte oftere enn mødre at sitteplassen og hvor komfortabel den er, er viktig. Forskerne så også at høyt utdannede foreldre verdsetter det visuelle sensoriske aspektet ved leseopplevelsen.
– De beskriver for eksempel bokens utseende som viktig for å få til samtaler med barnet.
Hva gir en god leseopplevelse?
Kucirkova ønsker at både foreldre og forskere snakker mer om det sensoriske og romlige når det kommer til lesing. Forskere må også ta det med i fremtidige studier.
– I tillegg til å gi bøker og veiledning til foreldre for at de skal lese med barnet, kunne vi snakke om hvordan vi kan engasjere ulike sanser i lesingen, hvor de kan lese sammen i ro, hva slags lyder eller lukter som støtter gode opplevelser rundt lesingen.
Forskerne påpeker at det er lite som skal til, og at det gjerne er lurt å sette av litt tid til lesing hver dag.
Kucirkova sier at alt må ikke være perfekt for å skape en god lesestund. Men å tenke over det visuelle, om det er mye støy, dårlig lukt eller andre forstyrrelser, kan gjøre mye for opplevelsen.
Artikkelen er også publisert på forskning.no
Tekst: Ina Midttveit, Læringsmiljøsenteret
Referanser:
Natalia Kucirkova mfl.: The importance of sensorial and spatial aspects in family reading routines: insights from a national survey in Norway. International Journal of Educational Research, 2023.
Natalia Kucirkova og Vibeke Grøver: The Importance of Embodiment and Agency in Parents’ Positive Attitudes Towards Shared Reading with Their Children. Early Childhood Education Journal, 2022. Doi: 10.1007/s10643-022-01415-1
Ansatte ved Læringsmiljøsenteret omtalt i artikkelen
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
- Foreningen !les har tatt initiativ til prosjektet Bokstart.
- Prosjektet går ut på å dele ut gratis bøker og informasjonsmateriell om språkutvikling til små barn og deres foreldre, i samarbeid med helsestasjon og bibliotek.
- Målet er å styrke foreldrenes rolle for barnas språk- og identitetsutvikling, og legge til rette for leselyst og barnas senere lese- og skriveferdigheter.
Kilde: Bokstart.no
Vil du lese flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret?
– En stor heder å bli æresdoktor ved UiS
Professor Robert C. Pianta er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Stavanger. Pianta vil formelt bli utnevnt ved U...
– Det er ikkje noko poeng i drive med barnehageforsking om ikkje resultata når ut til ungane!
Det seier professor Ingunn Størksen, som i dag mottek Universitetsfondets pris for formidling og samfunnsengasjement.
Venter storinnrykk fra hele verden neste år
11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største konferanse om m...
– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært
Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...
Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat
Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...
Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?
– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...
Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis
Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...
Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...
– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste
Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.
Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?
Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...
Mer lek for de yngste elevene på skolen
Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.
Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...
God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får
God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...
Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?
Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...
Verdens største konferanse om mobbing til Norge
Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...
Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø
Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...
Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi
Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...
– Emosjonsregulering er avgjørende for læring
– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...